Restaureringsarbeid

Siden 2013 har flere interiører og gulv i hovedhuset på Kjerringøy vært arena for et storstilt restaureringsarbeid. Arbeidet ble ferdigstilt i 2018.

Til sammen 24 studenter fra universitetet i Erfurt i Tyskland har jobbet med forskjellige restaureringsprosjekter.

Rommene det har vært arbeidet med er kleskottet, blåsalen, spiskammers, madam Bang kammers, finstusalen og finstua med tilhørende røkesalong med den unike tapeten i hovedhuset og kontoret på kramboden. I tillegg har alle ovnene i hovedhuset samt bakeriovnen og ovnen i mastua blitt restaurert. 

Veggtrekk av lerret og papir har blitt lappet sammen etter alle kunstens regler, malingslag og mur som var sprukket er blitt forsiktig limt på plass. Metodene studentene bruker gjør at det nesten ikke vises hva de har gjort, men samtidig løftes rommene fra begynnende forfall til nygammel prakt.

Tapetene i hovedhuset pryder til sammen tre rom; finstua, røkesalongen og finstusalen. Tapeten er fra rundt 1845, og har holdt seg etter forholdene meget bra. Fargene i de håndtrykte medaljongene og mønstrene er klare og rene, og på tross av forskjellige utfordringer med inneklimaet i hovedhuset gjennom årene, er papirtapetene stort sett i hel og god stand. Tapetene er trykt på papir av meget god kvalitet, og håndverket som ligger bak produksjonen av dem er utmerket.

Det var med ærefrykt at Nordlandsmuseet bestemte at tapetene skulle restaureres, og i samråd med Kulturminner i Nordland hos Nordland Fylkeskommune, fikk vi en av europas aller fremste med på laget. Tapetekspert Lutz Walter var en del av teamet av konservatorer som mottok den høythengende Europa Nostra award, EUs Kulturminnepris 2015, for restaureringen av Eidsvollbygningen. Lutz Walter var allerede på 90-tallet på Kjerringøy, og er svært begeistret for tapetene våre. Han var leder for restaureringsprosjektet, og hans datter Cosima Walter hadde ansvaret for teamet som jobbet med tapeten.

Det er en samvittighetsfull jobb når man skal restaurere en så gammel og unik tapet. Det er viktig å ikke restaurere for mye, for målet er ikke at tapetene skal se «nye» ut når arbeidet er ferdig. Først renser konservatorene tapeten, og forsiktig fjernes støv, sot og annet som har samlet seg på overflaten opp igjennom årene. Deretter har de reparert lerretet som tapeten er montert på. I enkelte hjørner var lerretet morkent, og har nå fått nytt tilsvarende lerret sydd på. Så reparerer de papirlagene, sikrer løse deler og erstatter tapeten med nytt papir der den er helt borte. Det er et tidkrevende arbeid, og underveis støter man stadig på nye utfordringer. 

Det som er så spennende er at når det løsnes lister og renses og undersøkes, dukker det også opp ny kunnskap. Bygningshistorien til hovedhuset blir mer kjent etter hvert som det har blitt arbeidet i rommene.